Tålmodighet er en dyd.
Jeg skulle ønske at jeg kunne skrive "tålmodig" på listen over hvilke kvaliteter jeg har. Jeg liker å tro at jeg er det, men blir stadig motbevist. Busstopp er min verste fiende, reklamepauser gjør meg gal og sist jeg lærte meg noe nytt, var da jeg brukte èn helg på å lære meg selv å sjonglere. Ikke fordi jeg har sirkusgener, men rett og slett fordi jeg var for utålmodig til å vente lenge før jeg kunne det. Heldigvis er sjonglering som sykling: Har du først lært det, er det vanskelig å glemme det.
Fra tia da jeg hadde brunt hår, og bodde i kollektiv.
Og nå har jeg kjøpt meg gitar. Det skal sies at jeg ikke gikk for de som koster 799,- og er splitter ny - dette var (delvis) et impulskjøp på et loppemarked hvor jeg kjøpte gitaren for 200 kroner. Jeg finner ut fort nok om det var et lurt kjøp, eller om jeg kunne spart pengene og heller kjøpt meg et par sko. Det jeg sa om å være utålmodig? Jeg har allerede testet tålmodigheten min ut på gitarspilling nemlig. På ungdomsskolen. Vi hadde et prosjekt i 10. klasse hvor vi skulle velge et instrument, og fremføre en sang. Jeg valgte gitar i håp om at jeg etter en uke ville kunne klimpre i vei som ingenting.
Jeg bytta fort ut gitaren med et keyboard for å si det sånn. Nå er det gått 4 år, og jeg husker ikke en eneste note. Gitaren har det utrolig nok gått bedre med. Det har seg nemlig sånn at min skotske kjæreste Rory (hvis det skulle være noen "nye" lesere som ikke allerede vet dette) har spilt gitar i flere år, og har lært gradvis lært meg noen akkorder på hans akkustiske kassegitar. Det begynte i fjor sommer når han var på besøk i Norge. Han lærte meg fire akkorder, som jeg stort sett fikk til. Da jeg var på besøk hos han i oktober, husket jeg to av de. Da jeg overassket han med besøk nå i desember, husket jeg alle fire, og han lærte meg noen til. Denne gangen lærte han meg også begynnelsen på en av favorittsangene mine, "Other side of the World" med KT Tunstall.
Jeg lærer ganske fort så lenge jeg setter meg ned og er villig til å bruke tid og krefter på noe. Skulle det derimot bli for vanskelig og jeg feiler, gir jeg opp og starter på et nytt prosjekt. Det resulterer i halvferdige prosjekter og uutviklede ferdigheter. Men i dette tilfellet har utålmodigheten min har aldri vært mer tålmodig. Jeg likte følelsen av å faktisk få til noe. Det føles bra å prøve noe nytt, forstå hva man gjør og ikke minst få det til når man prøver. Det at jeg har en fantastisk kjæreste som gir meg motivasjon og ros når jeg får treffer de rette notene dytter nok også sin del av vogna fremover.
Likevel slipper jeg ikke unna utålmodigheten min. Jeg kjenner det i brystkassa når jeg ikke får til den ene akkorden som mangler for at jeg skal kunne spille en sang. Frustrasjonen er der med en gang, og helst skulle jeg bare kasta gitaren uten så mye som å rynke på nesa. Men for første gang, fortsetter jeg. Jeg vil klare å holde på en ting jeg har starta på, samme hvor lang tid det måtte ta før jeg en dag faktisk kan spille en sang bare ved å høre den.
Så tålmodighet er kanskje en dyd, men det er når jeg først blir skikkelig utålmodig at jeg faktisk lærer noe.
- Heidrun
